Foreningen til norske fortidsminnesmærkers bevaring utga i 1915 et særtrykk om tapte kulturverdier. Dette omhandlet i stor grad kirker som i siste halvdel av 1800-tallet ble ble revet. Se særtrykket her…
Utdrag av innholdet: I Vardal var det fra gammel tid tre kirker, hovedkirken på Haug og annekskirkene på Hunn og Braastad. Alle tre kirkene ble av kongen solgt til presten Jens Holmboe i 1723. Imidlertid innløste almuen kirkene igjen i 1792. I 1801 brant hovedkirken men almuen klarte med stor oppofrelse å få denne gjenoppbygd slik at den kunne innvies i 1803. Som om ikke dette var nok kom stiftsdireksjonen med pålegg: «uopholdeligen af ny at opbygge de 2de andre Præstgjeldets tilhørende Annex-Kirker, Hund og Braastad, da disse formedelst Folkemængdens Tilvext ere for smaa, og desuden af Ælde i brøstfældig Tilstand».
Med bakgrunn i det tunge løftet de hadde hatt med gjenoppbygging av hovedkirken søkte vardølene om å få slippe med å bygge én ny annekskirke istedenfor de to gamle. De argumenterte med at kirkene lå bare en fjerdings veg fra hverandre og i en liten bygd. De mente at det måtte holde å bygge en større kirke på et lagelig sted. Det var på denne tiden krigstilstand og vardølene ba om å få vente med bygging til krigen var over.
I 1808 ga kongen tillatelse til at det kunne bygges ny rommelig kirke på Hunn så snart det ble fred. I mellomtiden skulle de gamle holdes i orden. Det skulle enda gå 10 år før bygging kom i stand på en ny tomt som Jacob Hund stilte til disposisjon. Denne lå på høyden ovenfor gardstunet. Den gamle kirketomta med kirkegård gikk tilbake til garden. I 1821 ble den nye Hunn kirke innviet og den gamle revet. Året etter ble også Braastad kirke tatt ned.
Den nye Hunn-kirken ble lagt på høyden midt på kirkegården og fikk en ruvende posisjon i lokalmiljøet. Den var av den nye åttekanttypen som ble populær i kirkesammenheng på slutten av 1700-tallet. Forbildet var Vang kirke på Hedemarken og Åmot og Jevnaker kirker fikk også samme utforming.