Dette beitet var så kronglete og hadde så beskjedne grasarealer at det var ikke mye å beite på for mjølkeku. Allikevel ble kua sluppet der, men det ble vel helst brukt til ungdyr. Styggdalen fortjener navnet sitt fullt ut for det består av fjellknauser, bratte skråninger og daler og et par kvasse morenerygger som har forbindelse med terrenget på Gramsjordet. Det var praktisk talt umulig å komme til med traktor, og vegetasjonen fikk derfor i stor grad stå fred. De beitedyra som gikk der formet terrenget med sine tråkk, og det oppsto stier langsetter skråningene og mystiske huler og ganger under buskene. Når vi skulle hente dyr var det ofte et slit å finne disse igjen der de sto og lurte inne i et buskas.
Breavsetninger
De to ryggene som dominerer terrenget består av fin sand, akkurat som ryggen på Gramsjordet. Sanda er en istidsavsetning, og den har i sin tid utgjort en flomslette. Når brevannet flommet nedover tok det med seg stein og grus av alle fragmenter. Når dalen videt seg ut og strømmen ikke fløt så raskt, sørget tyngdekraften for at de tyngste fragmentene ble liggende igjen først mens de lettere fløt lengre. Etter hvert oppsto flomsletter i hele dalens bredde med den fineste grusen på toppen. Slik har Vardal blitt formet og den fine grusen har vært en del av en flomslette i samme høyde. Nye bekker og elver har skåret seg ned i dette igjen, og på denne måten ble dalene og ryggene i Styggdalen formet. De flate jordene i Lunne og Frydenlund er typiske flomsletter.
Den mystiske skogen
Øverst i Styggdalen var det en hel liten skog av hasselbusker. Hassel er varmekjær og liker seg på tørre rygger, slik det er akkurat på dette stedet. Når hassel får formere seg fritt danner den portaler og ganger. Så å si all annen vegetasjon innen dette området blir konkurrert ut. Slike lunder av hassel får derfor et trolsk skjær og innbyr til lek og moro for aktive barn. Hassel har jo også det tilleggsgode at den produserer nøtter og det gjorde det enda mer attraktivt å leke på dette området. På våre mange ekspedisjoner var det også viktig å sjekke jordbærstedene som det var mange av.
Terrenget i dette området innbød til bygging av hoppbakker. Så også i Styggdalen. Denne hoppbakken bar sitt navn med rette og mange har fortsatt vonde minner fra hopping der.