Barna i Vesterås gikk på Haug skole. Ole Vesterås ble født i 1923. Han hadde tre hadde eldre søsken så han trengte aldri gå alene. Skolen startet kl 0830 så de måtte starte 0630-0700. Ole kaller seg «åskop» og forteller at de andre barna ropte: «Nå er åskopen her» når de var framme på skolen. Han kan ikke huske at han oppfattet dette fornærmende eller nedsettende. Lærere var frk Marie Hensrud og Torgeir Lauvdal. Barna fra Vesterås hadde alltid med seg mat nok til å kunne spise på ettermiddagen før de startet på hjemturen.
For å komme på skolen måtte de gå til Presthaugen, ned baklia til Prestgrinda, over «linna» og ned til elva. Når det var flom hendte det at de ikke kunne komme over, så da måtte de legge vegen om brua ved Lunne. Om vinteren måtte de også fram, men når det hadde snødd om natta var det ikke lett. Faren Halfdan kjøpte ski til barna. Disse var av billigste sort og ble vridde og krokete. Skistaver hadde de ikke råd til, så de måtte bryte av skigardsstaur og hjelpe seg med det. Tømmerkjørere og vedkjørere laget vinterveg men aldri så tidlig på morgenen. Det hendte at Halfdan kjørte opp veg med en liten plog så det ble lettere på hjemvegen.
Fra Trond Vesterås har jeg hentet følgende lille historie om Asbjørn. Han var eldst og hadde til å begynne med ingen å gå sammen med til skolen. En dag kom han alt for tidlig hjem. Mor Gunhild spurte hvorfor han var så tidlig ute. «Je kom itte over snøplogkænten» svarte Asbjørn. Han må ha ment snøplogkanten ved Prestgrinda. Som sjuåtteåring var han nok lei skolevegen, og en med lokalkunnskap har stor forståelse for dette.
Ole forteller videre at de på skolevegen måtte gå over Prestegarden. Her ble de passet opp av fru Blessing Dahle som prøvde å få sine egne barn avgårde til skolen. Peter Blessing Dahle giftet seg i 1917 med Anne Marie Hagemann. De fikk barna Emmy f. 1918, Elsi f. 1920, Nora f. 1922, Bertram f. 1926 (d. 1927) og Bjørg f. 1930. Ole forteller at prestefruen var et godt menneske som ikke gjorde forskjell på høy og lav. Om sognepresten har han følgende historie: Blessing Dahle måtte søke lån i Vardal Sparebank. Han ble da forklart at han måtte stille med en kausjonist. Har var ikke sikker på hva dette var, men banksjefen forklarte at en person måtte gå god for ham og «skrive på». Han ble spurt om han kjente noen som kunne være aktuelle. Nei, det gjorde han ikke. «Men du kjenner vel kanskje Johan Aalstad eller Johan Børstad?» «Ja», sa Blessing Dahle, «da tar jeg Johan Børstad». Hvordan det gikk videre forteller ikke historien noe om.
Før 1935 gikk de «Preststigen» opp til skolen. Denne gikk opp ved grensa til Børstad. Her lå tiendeboden og Ole husker dette huset. Som alle andre gutter i området hadde også han forsøkt seg på skihopping i Styggdalen. Etter et forsøk eller to tok også han som mange andre skrekk og ga opp. Han mener at en grunn til at bakken ble vanskelig å bruke var at Olaf Strandvik bygde hus der hvor «sletta» lå. Han ville ikke holde areal for dette og var påpasselig med at gjerdet ikke ble revet ned.