Som på alle andre garder hadde vi og sau, og dette er jo et ålreit dyr. Lamminga foregikk i april, og tidlig på våren gikk sauen på hjemmebeite. Når lammene vokste til, kunne hele flokken slippes på beite i skogen sammen med sau fra de andre gardene. Ikke alle lammene hadde så gode overlevelsesmuligheter. Det kunne hende at søya hadde fått trillinger, og da ble det en spene for lite. Det hendte også at lammene overlevde fødselen, men at mora døde. Noen søyer hadde nok også rett og slett for lite melk, og da var det lett å se at noen lam skrantet. I slike tilfelle laget mor i stand en tåteflaske med melk. For oss var det en svært populær oppgave å fore disse lammene. Bjørg har to historier om dette:
«Denne lamungen var liten og puslete og overlevde fordi den ble stelt og matet av mor og oss ungene. Jeg vet ikke hvorfor den ikke kunne være hos mor si. Den var snill og diltet etter oss alle steder.
Du (Arve) som alltid var ute, hadde den med deg overalt. Den var nok din kjæledegge. Jeg husker også at den var med inn på kjøkkenet da den var ganske stor.
Da mor lå på sykehuset i juni 1951 og hadde fått tvillingene, kom far på besøk og skulle sikkert fortelle noe morsomt. Du var 5 år.Han fortalte da at du hadde vært oppe i stillaset på låvebygget og til alt overmål hadde du hatt med deg lamungen»!
«En gang Tutten (kusine Aud Berit Thune) var på besøk var vi ekstra kreative. Det måtte være samme sommer. Tutten var 8 1/2 og jeg var 7 1/2 år. Vi lekte på den grønne flekken ved trappa til den såkalte hovedinngangen. Du var sikkert med. Vi fikk lagt lamungen inn i et ullteppe, løftet den opp, husket og svingte den så godt vi kunne og syntes det var en veldig morsom lek. Den leken fikk en brå slutt. Plutselig kom Bjelland og var veldig streng. Å leke med dyr på den måten var dyreplageri, ble vi fortalt. Prestefolka hadde selvfølgelig fulgt med oss fra kjøkkenvinduet. Da leken gikk for vidt, grep presten inn. Mor og far fikk beskjed om hendelsen som jeg aldri har glemt. Ellers kan jeg ikke huske at prestefolka skjente på oss. De så sikkert mye de ergret seg over, men hadde nok også underholdning i å følge med på det som foregikk ute på gårdsplassen.
Mener også å huske at vi ikke hadde lyst på får i kål etterat lamungen var blitt slaktet og hadde havnet i mors gryte!»