I 1947 holdt man fortsatt på med å komme i gang igjen etter krigen. Det tok tid å kompensere for ødelagt infrastruktur, nedbrente hus og utilfredsstillende samfunnssystemer. Ikke minst var økonomien skakkjørt, og en måtte i beste fall klare seg med det en hadde brukt før krigen. Krigen hadde fått fram nye tekniske løsninger som etter hvert kom det sivile samfunn til gode. 
Men det måtte ta sin tid. Dette gjaldt jo også for jordbruket, der teknikken var den samme som 15-20 år tidligere. Drivkraften var utelukkende basert på muskler, hos hester og mennesker. På slutten av 40-tallet kunne jeg observere og etter hvert delta i det praktiske arbeidet med onner, slik det ble gjort på gamlemåten. Hos oss begynte den store forandringen å skje fra 1953 da far kjøpte sin første traktor.
Tilbake til en dag i mai 1959