Gjøvik fikk utvidet sitt byareal i 1921 og 1955. Utvidelsene ble forutsetninger for dannelsen av bydelen Tongjordet, slik vi definerer den i dag.

Da Gjøvik ble etablert som kjøpstad i 1861 var arealet som den fikk tildelt på beskjedne 848 mål. I samtiden var det sikkert vurdert til å være rikelig da byen kun hadde 227 innbyggere til å begynne med.

Kart over Gjøvik 1921 med ny bygrense

Les om NTNU’s studentprosjekt for innmåling av gjenværende grensesteiner og opprinnelig plassering av forsvunne steiner.

Ordfører Leif Castberg tok allerede i 1911 opp spørsmålet om utvidelse av byen. Det ble nedsatt en komite og i 1913 kunne bystyret behandle det første forslaget. Bystyret mente at forslaget var for beskjedent og vedtok et ønske om et noe større areal. Først i 1916 ble det bedre framdrift da Vardal herredsstyre prinsipielt gikk med på at Gjøvik kunne utvide. Mens forhandlinger om avtalen pågikk kjøpte Gjøvik 80 mål av Hunnsjordet utenfor bygrensen. Planlegging av bebyggelse startet godt på forskudd, og man ville også skaffe seg tomt til nytt sykehus.

Kart 2001 med bygrense fra 1921 inntegnet

Etter langvarige forhandlinger ble det 26.03.20 satt fram proposisjon om byutvidelsen. Her var begrunnelsen at alle tomtearealer i Gjøvik var bebygd og byen hadde i mange år lidt under boligmangel. Den ville bli ytterligere forverret da mange bedrifter hadde besluttet betydelige utvidelser. I følge Gjøviks forslag ville et areal på 1300 mål bli lagt under byen. Vardal hadde foreslått 873 mål, subsidiært 1000 mål. Departementet og Stortingets næringskomite behandlet forslagene og kom til en løsning som lå mellom partenes forslag.

Som ordfører hadde Leif Castberg tatt initiativet til byutvidelsen. Nå fikk han oppgaven å lede gjennomføringen. I sine opptegnelser om sitt liv og virke skriver han følgende: «Ved kgl. resolution av 23/7 1920 beskikkedes jeg som formand i den kommission som i henhold til l. 9/7 1920 om Gjøvik bys utvidelse skal opgaa og av merke den nye bygrænse. Kommissionens øvrige medlemmer er banksjef E. Faye, Gjøvik samt Arne Slettum og Andr. Dillerud, Vardal. Vi har allerede befaret grænsen 2 gange og paavist for stadsingeniøren hvor primære og sekundære mærkestene skal opsettes. Naar saa er gjort, foretages den endelige befaring og beskrivelse».

For å markere den nye grensen ble det satt opp grensesteiner, stolper av granitt, nummerert fra 1 til 24. For det vi i dag kaller Tongjordet ble steinene 11 til 21 benyttet. Av disse er fem fremdeles intakte, men i større eller mindre grad flyttet på.