Myhre gnr. 17
I Vardal bygdebok skriver Lauvdal at Myhre er en gammel gard. Når den i 1612 var adelsgods betyr det at den er mye eldre. I Slekter på garder i Vardal ,og Redalen forteller Per Braastad at den første kjente brukeren var Narve By i 1560. Myhre var i 1612 en ødegard, noe som vanligvis betyr st den ble liggende øde etter svartedauden som herjet Norge i årene 1349 til 1351. Myhre er i så fall enda eldre enn dette.
Se omtale om Myhre i Vardal Bygdebok her…
Hvor lå gardstunet?
Garden har hatt sterk tilknytning til By, og arealene har til tider vært disponert i fellesskap. Således har By gards- og bruksnumrene 16/1 og 17/1, noe som tilsier at vesentlige deler av Myhre er overført til By. I Norske Gardsbruk oppgis gards- og bruksnumrene 17/4 og 16/23 for Myhre. 16/23 Myrejordsskogen kommer åpenbart fra By. På nordsiden av Vesleelva ligger Nedre Sagstuen, eller Bybruket. Dette kommer fra By, mens bruket nedenfor, Elvesveen kommer fra Myhre.
17/4 Myhre blir i dag oppfattet som hovedbøle. Det er imidlertid ikke sannsynlig at det har vært bebyggelse her lenger enn siden 1920, da Hans Kristian von Ahnen begynte å bygge opp husene. Ved folketellingene i 1900 og 1910 er det ikke registrert beboere på Myhre.
Les om By og Ludvig Skjerven her…
På bruket som i dag heter 17/2 Myrenga er våningshuset oppgitt å være bygd i 1736. Tunet på Myrenga ligger høyt og fritt på et platå, typisk for plassering av husene på de gamle gardene langs etter den solrike lia i Vardal. Ut fra dette er det grunn til å tro at det opprinnelige gardstunet har ligget her. Noe som understøtter denne teorien er at våningshuset i Myrenga, ifølge Norske Gardsbruk, er fra 1736.
Antonette og Bernt Myrengen ble opphavet til orgelbyggerfamilien Berntzen. Les om dette her…
Garveriet på Myhre
I Vardal Bygdebok fortelles at garver Caspar Hennig kjøpte Nedre Myre og etablerte der sitt første garveri. Hennig var nevø av Caspar Kauffeldt og drev garveriet på Gjøvik Glassverk. På 1830-tallet var det dårlige tider for glassverket med redusert drift til følge. Det kan hende at dette var bakgrunnen for at Hennig investerte i Vardal. Panteboken bekrefter at garveren i 1834 fikk skjøte fra Ole Jacobsen By, f. 1801, som da var eier av Myre. Et garveri trengte tilgang til store vannmengder. Hennigs garveri må derfor ha ligget på Elvesveen ved Vesleelva. Det er ikke kjent hvor lenge virksomheten forgikk på Elvesveen, men i 1856 ble nytt garveri igangsatt i Nedre Torvgate i Gjøvik, denne gang med Hennigs sønn Fredrik som initiativtaker.
Les om garverfamilien Hennig her…
Ole Jacobsen Bye var gift med Randine Andersdatter Østre Skjerven og de bosatte seg på Samuelstad som ligger i Brennbakkroa. Ole var en dyktig spillemann og ble kjent under navnet Ole Samuelstad.
Emma Bye overtok Myhre
På hele 1800-tallet hadde Myhre de samme eierne som By. På grunn av svak økonomi hos eierne ble begge gardene i denne perioden sterkt redusert ved at bruk ble skilt ut. Ved begynnelsen av 1900-tallet var Even Haavelsen Bye, gift med Julianna Finden, eier. Odelsgutten Ole, f. 1875 var selvfølgelig ment å ta over garden. Imidlertid valgte Even å selge By til Ole C. Rogne og stesønnen Ludvig Skjerven, mens Myhre ble overtatt av Ole Bye. Ole hadde opprettet felles testamente med søsteren Emma. Da Ole døde allerede i 1908 gikk dermed garden til Emma.
Emma Bye f. 1882, giftet seg i 1914 med sjømannen Hans Kristian von Ahnen fra Sandefjord. Han arbeidet da som kaptein på et mudringsfartøy ved Key West i Florida. To uker etter bryllupet reiste det nyslåtte ekteparet tilbake over Atlanteren. Det er uvisst hvor lenge de ble i USA, men i 1919 er de i hvert fall i Norge. I 1920 ble så parets eneste barn, Else Urne, født. Julianna og Even Bye levde til midt på 1920-tallet. Emma og Hans Kristian bodde sammen med dem i den store føderådsbygningen fram til eget hus var ferdig på Myhre i 1926.. Låven var satt opp i 1920.
Eiendommer utskilt fra gnr./bnr. 17/1 Myre iht. til gammel og ny pantebok
Se kart over området med grensene mellom gardsnumrene her…
I 1806 ble det tegnet et kart over kirkebygda. Det viser gardsbrukene og vegene i bygda. Se kartet her…
Bybruket var husmannsplassen ved Vesleelva hvor mølleren bodde. Les om dette her...
17/2 Myrengen nordre og Østberg, kalt «Myrby» etter matrikkelen