I 1868 flyttet Inge Andrea og Børre Larsen Stangstuen med barna Beathe, Lars, Petter, Bernt og Mathias til Hunndalen. Børre hadde kjøpt plassen Engen under Øvre Nygård av Peder Pedersen. Engen ble snart omdøpt til Lilleengen, som også ble familienavnet. De to yngste barna, Ole og Benta, ble født i Lilleengen. Børre kjøpte også etter hvert bruket Nygårdstuen, som lå langs Hunnselva i flere hundre meters lengde.
Flyfoto 1936 mot sørvest av del av Nygårdstuen. 1. Solvang med landhandel 2. Bakeriet 3. Bedehuset 4. Uthuset i Nygårdstuen 5. Skredderstuen 6. Frydenlund 7. Vakthuset 8. Frørenseriet 9. Holmen 10. Trevarefabrikken 11. Mølla 12. Mustads kraftstasjon 13. Åmot trådtrekkeri 14. Toten Cellulose 15. Lund som Mathias Lilleengen eide fram til 1905 16. Kanalen fra Lundsfallet til mølla
Stangstuen på Vardalsåsen ble etablert som base for bygging av Odneschausséen 1855-1859. Her arbeidet Børre Larsen som anleggsarbeider og oppsynsmann. Etter at vegen var ferdig fikk han stilling som vegvokter, og han kjøpte Stangstuen i 1863. Han bestyrte skog og tømmerdrift for Ole Mustad og drev også egen tømmerhandel.
Ved elva, rett ovenfor Nygårdstuen, ble Gjøvik Tresliperi etablert i 1874. Her var Børre ansatt som bestyrer til fabrikken brant ned i 1883. Etter dette drev han handel med tømmer i egen regning mens han begynte å utvikle industrivirksomheter med utgangspunkt i vannkraft fra Hunnselva.
Les utdrag av heftet om familien Lilleengen her …
Flyfoto 1936 mot nordøst av del av Nygårdstuen. 1. Solvang med landhandel 2. Bakeriet 3. Bedehuset 4. Uthuset i Nygårdstuen 5. Skredderstuen 6. Frydenlund 7. Vakthuset 8. Frørenseriet 9. Holmen 10. Trevarefabrikken 11. Mølla 12. Mustads kraftstasjon 13. Åmot trådtrekkeri 16. Kanalen fra Lundsfallet til mølla 17. Undlien
Det startet med en vadmelsstampe og benmølle. I 1890 kom en stor kornmølle i drift. For å skaffe driftsvann til denne måtte det graves flere hundre meter med kanal fra Lundsfallet. Et frørenseri ble bygget i 1893. Dette fikk et tilbygg som rommet den første saga. Da ny sag ble bygget i 1903 ble kanalen som ligger ved dette skiltet anlagt.
Mathias Lilleengen kjøpte i 1895 Lund som grenset til Nygårdstuen på vestsiden. Her bygde han opp losjihus for industriarbeidere og drev et lite matvareutsalg. Med dette som utgangspunkt ble det i 1897 etablert et landhandleri og bakeri som ble eid i fellesskap av Børre og de tre sønnene.
Lilleengens sagbruk og høvleri midt på 1950-tallet. Østre Nygårdstuen bak til venstre. Hovedbygningen i Lilleengen øverst, midt på bildet.
Nils Ambli fra Ringsaker leide fra 1897 grunn og vannkraft til en trevarefabrikk han bygde opp. Fra 1902 ble fabrikken drevet som et aksjeselskap med Nils Ambli, Martin Dæhlen og Børre Stangstuen med sønnene Bernt, Mathias og Ole som eiere. I 1909 gikk trevarefabrikken inn i familieselskapet B. Lilleengen & Co. Produksjonen var først og fremst tradisjonelle trevarer som dører, vinduer og innredninger. Mer spesielle artikler var dreide produkter som «skewers» (grillpinner) og prosjektiler for løsammunisjon. Byggesett for modeller av Kon-Tiki-flåten ble produsert i store antall fra 1952.
Børre Larsen Stangstuen begynte på slutten av 1800-tallet å kjøpe skogteiger på Vardalsåsen. Dette gjorde også sønnen Mathias Lilleengen. Etter at Børre ble rammet av slag i 1902 ble familieselskapet B. Lilleengen & Co dannet. Børre og sønnene Bernt, Mathias og Ole ble da likeverdige eiere og la alle sine eiendommer inn i selskapet. Deretter begynte et storstilt oppkjøp av gardsbruk og skog, noe som kuliminerte med kjøp av Hunn gård i 1911 og Gillerhaugen i 1913.
I 1947 var tiden moden for avvikling av familieselskapet. Hunn ble solgt til Vardal kommune. De øvrige gardsbrukene med skog ble overdratt til familiemedlemmer av 3. generasjon. Det samme gjaldt handels- og industrivirksomhetene.