Etter at denne nye brønnen kom forsynte den bare boligene. På femtitallet oppsto nye driftsteknikker som krevde vann. Det ble vanlig med sprøyting mot ugras i åkeren og tanken på åkersprøyta måtte fylles. Arthur Lundby påtok seg leiekjøring med traktor og hadde blant annet åkersprøyte. Når denne skulle fylles skjedde dette gjennom en vannslange fra fjøset. Denne hadde dårlig kapasitet, og fylling tok derfor en evighet. Sprøyta hadde en pumpe som kunne suge opp vann. Far og Arthur ble derfor enige om at han kunne fylle vann direkte fra brønnen.
Åkersprøyte for traktor
Dette medførte selvfølgelig at rester av sprøytevæske havnet i brønnen. Dette satte smak på vannet, noe som ikke ble borte før etter lang tid. Jeg husker ikke at noen var urolige over at vi fikk i oss gift, men det var irritasjon over den vonde smaken. Hva dette kan ha hatt av konsekvenser for oss som konsumerte vannet er umulig å vite.
Tilbake til brønner og vannforsyning