Caspar Hennig, f. 1797, var sønn av Maria Fredrika Kauffeldt og Carl Skanfredt Hennig som bodde på Biri. Maria Fredrika var søster til Caspar Kauffeldt som bygde og drev Gjøvik Glassverk. Carl var «Chirurgus ved det oplandske Dragon Regiment». I likhet med Kauffeldtene kom også Hennig fra Tyskland.
Som grunnlag for å drive glassverket og underholde sine mange ansatte trengte Kauffeldt tilgang på jord og skog. Dette løste han ved å kjøpe opp gardsbruk. Han tok således over Rambekk i 1812. Driften av glassverket skapte behov for lærvarer, og på Rambekkmoen etablerte han sitt eget garveri. Her ble unge Caspar Hennig tilsatt som bestyrer. På Rambekkmoen var det minne om Hennigs tid på plassen. Den såkalte «Hennikenga» på husmannsplassen var et jorde som senere utgjorde tomt for Oppland Arbeiderblads avishus.
Etter noen år ble det bygget opp et stort garveri på glassverksområdet i Gjøvik med egen bestyrerbolig som senere har gått under navnet Kauffeldtgården.
Kauffeldtgården ble satt opp av Caspar Kauffeldt på Gjøvik Glassverk som bolig for garver Caspar Hennig.
Driften ved glassverket hadde en svak utvikling utover i 1830-årene. I 1838 tok Wexel Hansen Kauffeldt over verket etter sin far. Han hadde ikke interesse og drivkraft som skulle til for å holde virksomheten i live, og i 1843 var nedleggelsen et faktum. Garveriet må ha hatt en tilsvarende utvikling, og Caspar Hennig så seg om etter andre muligheter. I Vardal, ved Vesleelva, fant han stedet han ville satse på. Garden Myhre strakte seg fra By, i et belte ned gjennom bygda, og krysset Vesleelva ved Bybruket. På Bybruket bodde husmannen og mølleren som drev kverna til By.
Sagstuen-området med Nedre Bybruket nærmest kamera. Saghuset ses nederst til venstre.
Caspar Henning kjøpte en del av Myhre, det som senere ble 17/5 Myre skog, eller Myre nedre. Selger var Ole Jacobsen som var sønn på By. Myhre hadde ligget under By fra 1700. Ole holdt igjen Samuelstad i Brennbakkroa og flyttet dit. Han var en dyktig spillemann og ble kjent under navnet Ole Samuelstad.
Les her om Bybruket hvor Hennigs garveri lå.
Ved Vesleelva var det nok av alt som trengtes for å drive et garveri. Det var rikelig tilgang på vann og elva ga drivkraft til en barkstampe. Fra bygda rundt skaffet gardsbrukene og slaktere det nødvendige råstoffet av huder og skinn.
Driften av garveriet fikk ikke lang levetid, og Caspar Hennig solgte Myre skog i 1843. Nedre Bybruket, hvor også sagbruket og kverna lå, ble solgt som egen eiendom samme år.
Søren Fredrik Hennig
Søren Fredrik Hennig 1833-1923
Caspar Hennig og kona Anne bodde i perioder på Rambekkmoen. Her ble sønnen Søren Fredrik født i 1833. Han fortsatte i garveryrket men startet på bar bakke i 1856. I kvartal 47 fikk han ved velvillig finansieringshjelp kjøpt et lite hus. Huset lå på Nymoen, som var en husmannsplass under Hunn og fikk senere adressen Øvre Torvgate 28.
Bildet fra 1891 viser Nymoen i Øvre Torvgate 28 som var eid av garver Søren Fredrik Hennig. Søren Fredriks søster Thea Fogh bodde også i huset med sine fire barn som hun ble alene med etter at barnefaren forsvant. Nymoen ble revet i 1948 da Telegrafverket satte opp sitt nybygg.
Gjøviks første rådhus ble bygd i 1927 som sysselsettingstiltak. Ved Øvre Torvgate lå plassen Nymoen. Garver Søren Fredrik Hennig kjøpte eiendommen i 1856 og bosatte seg der med familien.
I kjelleren startet han sitt garveri mens han hadde butikk og leilighet i 1. etasje. For arbeidsomme folk var garveryrket svært lønnsomt og snart kunne Hennig kjøpe seg tomt i kvartal 58, mellom Storgata og Nedre Torvgate. Her bygde han opp forretningslokaler og et stort garveri.
Caspar Hennig med Faren Søren Fredrik Hennig i bakgården i Garvergården
I 1875 forteller folketellingen at Søren Fredrik Hennig har svingt seg skikkelig opp. Han bodde da fortsatt i kvartal 47 og har 11 ansatte. Fem av disse arbeidet i garveriet mens én er «gårdsdreng», en annen «butikkdreng». De øvrige fire arbeidet for familien som på det tidspunktet omfattet seks barn. Dette skulle med årene øke betydelig slik at Lina og Søren Fredrik Hennig til slutt hadde 12 barn.
Lina og Søren Fredrik Hennig med sine 12 barn
Caspar Hennig jr.
En av sønnene ble døpt Caspar etter sin bestefar. Han overtok driften av garveriet i 1897 og drev dette til 1916.
Caspar Hennig jr. ble intervjuet av Peter Huuse i 1943. Les intervjuet her…
Caspar Hennig jr. var ikke bare garver og forretningsmann men også bilfører i bilens barndom.
Butikken ble solgt til Peter Huuse i 1910. Etter at garveriet var gjennom flere eierskifter kom familien Onsrud inn og med dem Gjøvik Skofabrikk. Ivar Huuse og Jan Håvar Korshavn skrev om Hennig i 1992 en artikkel i årbok for Gjøvik: «Fra Hennig til Huuse».
Les artikkelen her…
Hennig-Olsen
Den kjente familien Hennig-Olsen i Kristiansand er etterkommere etter Caspar Hennig på Gjøvik. Les om dette her…
