Olaf Bjelland var sogneprest i Vardal fra 1942.
Da Sverre Thune fra 1947 forpaktet Prestegarden av sogneprest Olaf Bjelland inneholdt kontrakten følgende om forpaktningsavgift:
«Forpakteren har å svare følgende naturalytelser:
- Forsvarlig foring og røkt av hest eller tilsvarende kontant betaling.
- En to år gammel kvige til slakt , minst 120 kg nettovekt eller derover.
- En levende spekalv ca 8 dager gammel.
- En levende gris ca 80 kg eller derover.
- 11 liter melk daglig året rundt.
- 1 kg egg pr uke.
- 700 kg poteter.
- 300 kg bygg.
- 200 kg hvete.
- 200 kg havre.
De nevnte produkter skal være av de beste som produseres på gården.
Kornet skal være velrenset, så alt lettkorn er fratatt. Skulde forpakteren på grunn av rasjoneringsbestemmelser eller av andre årsaker ikke kunne levere foran nevnte naturalytelser i sin helhet, blir det manglende å erlegge i penger etter bygdas pris på leveringstiden».
I kontrakten ble bygningene som forpakteren skulle disponere beskrevet som «kondemnable».
Dette gjaldt også boligen. Etter lange og tunge prosesser ble det etter hvert bygget nye hus. Ny låve med fjøs kom i 1951 og ny forpakterbolig i 1959.
I 1954 kom det ny lov om prestegardene. Fra og med året 1955 skulle forpakteren inngå kontrakt med Departementet. Inntil da hadde sognepresten inntektene fra garden som en del av sin lønn. Naturalytelsene ble i 1955 verdsatt til ca kr 5000.