Etter 100 år i samme families eie kom Vestre Skjerven på handel i 1825. Peder Erichsen Landaasen kjøpte garden i 1832. Han kom opprinnelig fra Skonnord i Snertingdal og var foretaksom helt fra guttedagene. Peder var tjenestegutt hos Anders Lysgaard på Svennes på Biri før han ble bestyrer for skogeiendommer i Land. Han arbeidet seg godt opp og kunne i 1801 kjøpe Landåsen i Søndre Land. Sønnen Erik var eldst men det var broren Ole som tok over denne store garden. Erik dro til Toten, der han en tid drev garden Hekshus på Kapp. Han giftet seg med Marte Olsdatter Bakke fra samme bygd. Opplysninger fra familien tyder på at han i for stor grad tok for seg av livets gleder og forsømte gardsdriften. Han måtte derfor gå fra garden og kjøpte i stedet Vestre Skjerven hvor han døde allerede i 1840. Marte satt da igjen med ansvaret for garden og en ungeflokk på seks med Petter, f. 1824, som den eldste. Garden var i svært dårlig forfatning, og det var en tung jobb for 18-årige Petter og moren å få drift og økonomi til å henge sammen.
Lisa og Petter Skjerven på Vestre Skjerven
Bak fra venstre: Ole Skjerven 1868, Markus Skjerven 1876, Erik Skjerven 1868
Andre rekke fra venstre: Petter Eriksen Skjerven 1822, Lisa Magnussen Skjerven 1845
Foran: Petter Ludvig Skjerven 1884, Magnus Skjerven 1878
Med mye strev og tunge tak slet de seg gjennom. Petter begynte som kremmer og dro på lange handelsturer til Sverige. Han kjøpte opp hester lokalt, og disse solgte han på turen. I Sverige kjøpte han ljåer og sjyruer som han solgte når han kom hjem. Petter var dyktig og heldig, og handelen bidro til å styrke økonomien slik at de berget seg gjennom.
Petter Skjerven skrev en beretning om sine handelsreiser. På turene lurte mange farer, og det kunne fort gå ille. Petter hadde en bror som het Edvard, f. 1835. Han giftet seg til Ribsrud i Romedal. Som Petter var også han ute på svenskehandel. På veg tilbake etter en slik tur ble han overfalt og ranet på Finnskogen. Han ble så hardt skadet at han døde før han kom hjem.
I alt slitet hadde ikke Petter fått seg til å finne en kone. På Østre Skjerven var datteren Lisa blitt 20 år. Petter var 43 år og fant ut at det gikk an å prøve seg. Dette slo til, og han og Lisa fikk et lykkelig ekteskap med åtte barn. Petter forutsatte naturlig nok at odelsgutten Erik skulle ta over. Han ønsket heller å bli lærer og ville at nestemann, Ole, skulle bli gardbruker. Petter motsatte seg dette, noe som førte til at Ole emigrerte til USA i 1892. Året etter døde Petter og Erik tok over garden. Imidlertid traff Erik Hilda Olsdatter som var odelsjente på Randgaard i Fåberg. De giftet seg og flyttet dit. Vestre Skjerven ble så solgt ut av familien.
Lisa var bare 49 år da hun ble enke, og hun giftet seg igjen i 1894 med den 15 år yngre Ole Rogne fra Brandbu. Oles foreldre kom fra Øystre Slidre og hadde kjøpt garden Rognstad i 1880. Ved folketellingen i 1900 bor Lisa og Ole på Rognstad hvor han betegnes som «rentenist». Det må bety at han hadde formue som enten hadde tjent eller arvet. Dette gjorde at han i 1903 kunne kjøpe garden By sammen med Lisas yngste sønn Ludvik. Lisa døde der som føderådskone i 1924.