Spesielt for gründerne av Eiktunet må det ha vært mange objekter som kunne vært aktuelle til muséet. På begynnelsen av 1950-tallet sto det fortsatt igjen et stort antall hus rundt i bygdene som kunne vært aktuelle. Arkitekt Halvor Vreim var fra første stund den faglige autoriteten som la de første planene. Han må ha sett det viktige i å bygge opp troverdige miljøer fra norsk bygdekultur. Det trengtes da gode utgaver av bygninger som fylle opp området slik at det kunne minne om et norsk gardsbruk.
Det var sikkert mange hus tilgjengelige, men man trengte som regel ikke mer enn ett til hver funksjon. Av arkivstoffet kommer det fram at mange konkrete hus var på tale uten at flytting av disse ble realisert.
Det var på tale å flytte Tingbygningen på Hunn, Hammersenggården og Skybergstua til Eiktunet. De to første står fortsatt på stedene de ble bygget, og dette er udiskutabelt den beste løsningen. Skybergstua ble reddet fra rivning da den ble flyttet til Gjøvik Gård i 1992. En flytting til Eiktunet ville ha vært umulig av økonomiske grunner.
En fjerde bygning skulle flyttes var forpakterboligen på Vardal prestegard. Det ble opprettet avtale om overtakelse, men krefter og penger til flyttearbeidet strakk ikke til. Huset ble overtatt av en lokal håndverker som benyttet deler av dette til å bygge seg en enebolig.
Ludvig Skjervens svoger, Lars Houth, var ingeniør og utarbeidet i 1954 et kart som forteller om ideene for museet på den tid. Låven på gamle Fredheim skole skulle settes opp der Sevalbygningen ligger i dag. Øst for denne, der arkivet nå ligger, skulle blikkenslagerverkstedet til Ringstad plasseres. På sørsiden av dette igjen var det tanker om å sette opp et orgelverksted.
Forpakterboligen på Prestegarden