Den gamle forpakterboligen som vi flyttet inn i 1947 var allerede i 1930 karakterisert som kondemnabel, og behovet for ny løsning var påtrengende. Det skulle gå nærmere 30 år før det skjedde noe konkret i saken. Tilsynet for Prestegarden ved Johan Aalstad får 1. september 1958 brev fra Departementet. Her ber man om at anbud på ny forpakterbolig blir innhentet. Det presiseres at arbeidet skal påbegynnes senest ved utgangen av oktober og stå ferdig til 1. juli 1959. Det understrekes ellers i brevet at boligen må ligge i god avstand fra presteboligen, uten at det er gitt nærmere begrunnelse for dette kravet. Anbud fra byggmester Norolf Jemtland foreligger 26. september 1958 med summen 69.000 kroner. Kontrakten blir godkjent av departementet 6. oktober. Arbeidet må ha gått utmerket og 17. juni 1959 kan tilsynsformannen i et brev fortelle at «malerne er ferdige i løpet av et par dager». Det endelige regnskapet for bygginga blir 24. august 1959 godkjent med 71.203 kroner og 47 øre.
Ingen vurdering av stedlige forhold
Foran: Marie og Ola. Andre rekke: onkel Anders Hvattum, Torstein Hvattum, Arve, Ole Hvattum. Bak: Far, Bjørg, mor, Ingeborg Hvattum
Huset var bygget etter Boligdirektoratets typetegning nr 51. Det var åpenbart ingen vurdering av stedlig tilpassing eller bruksmessige behov inne i bildet. Selv om mor og far var overlykkelige over utsikten til nytt hus, hadde de tilstrekkelig kritisk sans til å se at løsningen var for dårlig. Det gikk på orientering på tomta. Huset var planlagt å ligge med stua på sørsiden og kjøkkenet og inngang på nordsiden. Dette ville ha gitt en inngang på skyggesiden og et kjøkken der en ikke hadde utsikt til fjøs og låve. Far mente at dette var en dårlig løsning og sørget for at tegningen ble speilvendt. Kjøkkenet kom i det sørvestre hjørnet og inngangen kom på solsiden. Fra stuevinduene ble det bare utsikt oppover bakken men dette var til å leve med. Helt til å begynne med må huset ha vært enda mindre enn det ble. I vestenden kom et «tilbygg» med et soverom og ei dagligstue. Dette burde ha vært innarbeidet i huset på en annen måte, noe som hadde gitt bedre løsninger for bruk og oppvarming.
Ferdigstilt etter planen
På flyfotoet fra mai 1959 ser huset ferdig ut. Det er gravet avløpsgrøft til bekken, og en kabelgrøft er under utførelse. Der hagen skulle komme mangler det øyensynlig planering og tilsåing. Innflytting må ha skjedd omkring 1. juli, helt i henhold til planen. I forhold til det vi flyttet fra, kom vi nærmest til himmelen i det nye huset. Det var varmt og godt, hadde moderne tekniske løsninger som vannklosett og dusj, og i kjelleren var det til og med en badstue. Bjørg og jeg fikk egne rom, mens Marie og Ola fortsatt måtte sove sammen med mor og far. John fikk disponere soverommet som lå innenfor gangen i første etasje. Etter at John sluttet og flyttet ut, overtok Marie dette rommet. Mor fikk hjelpemidler som kjøleskap og fryser, noe som gjorde arbeidet med maten betraktelig enklere. Når det gjaldt frossenmat hadde vi fram til da vært avhengig av en fellesløsning i et eget fryseri ved Samvirkelaget. Det var ingen populær jobb å traske dit etter middagsmat.
Barndommen var over
Arves konfirmasjon (klikk for navn)
I det nye huset kunne jeg høsten 1960 feire min konfirmasjon sammen med familie, venner og naboer. Jeg hadde da begynt på realskole på Gjøvik. Årene fortsatte med skolegang og militærtjeneste, og livet fikk langsomt et annet fokus enn det hadde hatt de første oppvekstårene. For meg utgjør flyfotoet fra mai 1959 et markant skille i livet. Barndommen med alle intense og rike opplevelser var over, og voksenlivet ventet.