Allerede i 1945 ble Vardal anmodet av formannskapet i Gjøvik til en dialog om ny byutvidelse. Befolkningsøkningen i Gjøvik var vesentlig mindre og byens politiske ledelse argumenterte med at arealbegrensningen hemmet byens utvikling. For Gjøvik var det om å gjøre å få en naturlig byutvikling ved å flytte grensene fra 1921 videre utover. For Vardal var det om å gjøre å begrense skadevirkningene. Et kritisk punkt var området ved Mustad. I 1921 ble den nye grensen lagt slik at fabrikkområdet akkurat havnet i Vardal. På samme måte ble det i 1955 overordnet viktig for Vardal å sørge for at denne juvelen av en bedrift ikke havnet i Gjøvik.
I 1955 ble grensene sør for Hunnselva lagt slik at det gamle husmannsbruket Tangen, eller «Tonga» havnet i Gjøvik. Skillet fulgte nå gardsgrensen Kallerud – Nedre Gjøvik og Kallerud – Øvre Gjøvik fram til jernbanen. Deretter utgjorde Vestre Totenveg stort sett grensen. Thomasdalen, som hørte Øvre Gjøvik til, ble ikke innlemmet. Gardene Øvre Gjøvik, Kirkeby, Rambekk, Fruset, Nereng, Vårnes, Ånnerud og Helgerud kom innenfor bygrensen og Gjøvik ble med ett en landbrukskommune. Ved etablering av kjøpstaden i 1861 hadde byen fått et areal på 848 mål. I 1921 var dette økt til 2000 mål og i 1955 til 7000 mål.
Nedre Gjøvik var nå utradert som gardsbruk. Eieren av Øvre Gjøvik, Johan Gjøvik, hadde allerede før grensejusteringen solgt tomter av den dyrkede jorda. Nå innså han at drift av garden ikke hadde noen framtid og solgte resten i 1958.