I Prestegarden var det to stykker jord som ble kalt «bikkjebett». Det ene var det vesle stykket på Blåkollen der Haug hadde rett til å høste første grasavlingen om sommeren. Det andre var Hørstadjordet som er et stort og godt jorde. Begrepet «bikkjebett» ble forklart med at et slikt stykke jord skulle ha vært erstatning for en skade som en hund fra en gard hadde forvoldt mot en person på en annen gard. Dette begrepet forekommer flere steder på Østlandet. Varianten «hunnsebettet» forekommer også. Dette siste har blitt opphav til familienavnet Hunsbedt. Noen forklarer begrepene med at et «bikkjebett» har vært uttrykk for et oppgjør for en transaksjon mellom to garder. Se eksempler på denne begrepsbruken fra forskjellige bygdebøker.