Beitet nedenfor jordene på Hørstad kalte vi Bålykkja. Jeg kjenner ingen forklaring på navnet bortsett fra at det selvfølgelig er en «lykkje» eller løkke, innhegning. Dette området har en gunstig helling og god jord, så det er rart at det ikke er blitt dyrket opp. I takstrapportene for Prestegården blir det stadig vist til «kulturbeitet» som da sannsynligvis har vært overflatedyrket. Takstrapportene fra 60-årene omtaler ved flere anledninger planlegging av oppdyrking av dette arealet, men det ble aldri realisert. Over Bålykkja går en høsteveg til jordet på vestsiden som kalles Ålstadberg. Dette tilhører øvre Frydenlund som naturlig nok trenger denne adkomsten. Jordet ligger inntil et av jordene på Aalstad og har selvfølgelig kommet derfra. På så vel Aalstad som Frydenlund mener de at overdragelsen av jordet ble gjort i forbindelse med at Johanne Frydenlund, f. 1871, ble gift til Aalstad.

Til beite etter morgenstellet

Den gamle vegen til Presthaugen og Vesterås går på skrå gjennom dette beitet før den svinger ned på venstresiden av Nyborg. Vegen ses tydelig på flyfotoet, og det ser ut som den nye traseen lenger øst er ryddet og gjerde satt opp. Midt oppe i denne vegen sto det en stor lurvegran helt inntil kanten. En gang jeg var ute med øksa hogg jeg av barken i en ring rundt stammen. Grana strøk jo etter hvert med og tørket, og til slutt blåste den ned. Den skyldige i denne saken har tydeligvis ikke vært kjent for allmenheten før nå, og det er like greit.

Trostereir

Trostereir

I Bålykkja pleide vi å slippe mjølkekua om sommeren. Der var det gode gressganger som ikke var så tørkeutsatte. Kua måtte følges til beitet om morgenen og hentes om kvelden.

Det gikk ikke fort å jage en bøling på 12-15 dyr, og en måtte i det minste regne med å bruke 45 minutter hver gang. Om kvelden måtte vi prøve å holde skjemaet for kua skulle jo mjølkes. Om morgenen, derimot, sto vi friere. Da kunne det være fint å oppsøke de hemmelige jordbærstellene på turen eller sjekke noen trostereir.