Ole J. Ringstad, mente at verkstedet som bestefaren, Kristian Haugom, startet, var det første i Vardal. Alle Kristians sju sønner ble etter hvert satt til å arbeide i verkstedet. Til å lære opp gutteflokken ble en kar ved navn Per Granum engasjert.
Det ble Johannes Ringstad som drev blikkenslagerverkstedet videre. Ved siden av sine egne brødre trengtes også fremmed arbeidskraft. På det meste var det ansatt 4 personer utenom familien.
Varene fra verkstedet ble solgt over hele Norge og en del også til Sverige. På vinterstider reiste en rekke vardøler med varer som ble solgt på markeder, til forretninger og private. Regnskapsboka fra virksomheten angir navnene på dem som drev slik omførselshandel. I 1890 solgte disse vardølene varer fra verkstedet i egen regning: Lars Holthe, Peder Valby Tromsaasen, Edvard Neraasen, Johan Mellemberg, Peder Gulbrandsen, Ole Daffinsen, Iver Utterset, Hans Askimhaugen, Hans Haugom, Bernt Bjugstad, Johan Skonhovdengen, Kristian Brendbakken, Ole Torp, Johan Skjervenbakken, Ole Holthe, Mathias Lundby, Ole Nordland, Johan Petrud, Kristian Enger, Andreas Haugom, Kristian Neraasen, Anton Kjelsrud, Mathias Haugom, Ole A. Gusterud, Even Engelstad, Anton Askimhaugen. Det ble også levert varer til mange reisende fra andre bygder. De fleste hadde også med seg andre varer som karder, kniver, treskjeer, øskjer, ullvarer og tøyer. På Gaupen drev Peter Simonsen landhandel på Bjerregård. Han sendte et postkort til Johannes Ringstad med forespørsel om priser på varer.
Før jernbanens tid kunne reisene være strabasiøse. På Mjøsa og Randsfjorden var dampbåtene bekvemme framkomstmidler. På lengre turer var hesten til god hjelp, ellers måtte varene bæres eller dras på kjelke om vinteren. Ofte byttet karene til seg skinn som de solgte igjen på markedene, især på Grundset. De fleste hadde et bruk hvor kone og barn var alene i lange perioder. Så, om reisene kunne være slitsomme, var det ikke lettere for de hjemmeværende å holde hjulene i gang.
I regnskapsboka finnes også oversikt over varer og priser:
Kaffekjele 1 liter 47 øre Kaffekjele 2 liter 67 øre Melkebøtte 8 liter 1 krone 20 øre Melkesiler 2 liter 67 øre Melkesiler 3 liter 93 øre Spann 1 liter 33 øre Spann 3 liter 67 øre
liter 1 krone Bunker (melkeringer) 1 liter 23 øre Bunker 2 liter 47 øre Bunker 4 liter 60 øre Literkopp, øse 27 øre Rivjern, rasp 17 øre Trakt, liten 10 øre Trakt 1 liter 27 øre Pælkopp 10 øre
Handlende fikk på disse prisene 50 % rabatt. Når utgifter til materialer ble fratrukket var det ikke mye igjen til arbeidslønn. Vanlig lønn til arbeidere på den tiden kunne være 1 krone pr dag.
Johnnes Haugom holdt på i verkstedet sitt til han var godt over 90 år. Yngstesønnen Ole fortalte at han var med fra han var fem år. Da han ble større ville han heller arbeide ute på bruket, men de eldre brødrene passet på å få friluftsoppgavene. Ole hadde en trang til å dyrke jorda, og i 1916 kjøpte han bruket Myrengen. Imidlertid solgte han dette igjen til broren Alfred i 1923 og fortsatte som blikkenslager. Etter farens død drev han alene. Ole hadde sans for å ta vare på gammel kulturarv og sørget i sin tid for at bestefarens utstyr for produksjon av karder havnet på Maihaugen. Han sto på god fot med Ludvig Skjerven som var den store pådriveren for bygdemuseet Eiktunet. Ringstads blikkenslagerverksted var den første bygningen som ble gitt til Eiktunet, men flyttingen kom ikke i stand før i 1967.