I 1948-52 pågikk en jordskiftesak mellom Prestegarden, Haug og Klokkergarden som også involverte Bjørnerud. Nerjordet på Haug strakte seg nedover og skilte dyrket mark i Prestegarden. Aller nederst, ved Blåkollen, lå et vassjukt område som het Lille-Enget. For begge gardene var dette urasjonelt og Haug hadde absolutt ingen glede av Lille-Enget. På grunn av vanskelig adkomst til Hørstadjordet brukte Prestegarden en veg gjennom dette området ved innhøsting. Prestegarden hadde også etter kontrakt fra 1849 rett å ha brønn i Lille-Enget.
Haug var landbruksskole til 1897, men ble da solgt av Kristians Amtskommune til Anders Grimsrud. Følgende heftelse er inntatt i skjøtet: «Havnerettighet for Vardal Klokkergaard i henhold til skylddelingsforretning av 22. juli 1817 efter indhentede oplysninger bestående i rett til i Haugsmarken at havne et år 2 kjør og det annet år 1 hest og 6 sauer, vekselvis med gaarden Børstad. Til gjengjeld er Klokkergaarden pliktig til at delta i gjærding på Haug med 1 mann 1 dag årlig». Heftelsen til fordel for Klokkergarden var altså rett til beite i Haugs skog, ett år for to kuer, det andre året en hest og seks sauer. Forholdet mellom Prestegarden og Haug gjaldt betydningsfulle arealer som det av rasjonelle grunner var viktig å rydde opp i. Forholdet mellom Haug og Klokkergarden hadde ytterst liten verdi og kunne vært oppgjort med penger uten å trekke inn Prestegarden. Noen hadde spesiell interesse av at sakene ble koblet.
Torgeir Hagen var klokker i Vardal kirke fra 1946. Som en del av lønnen kunne han drive Klokkergarden. I 1941 var den på 39 mål og besto av tre jorder: Det største lå mellom Samvirkelaget og Bjørnerud, et mindre mellom Kirkenær og Korsvegen, og så jordet nedafor skolen som far brukte. På skoleområdet lå låve og fjøs som tilhørte gardsdriften. Hagen brukte aldri denne jorden selv, men leide den bort til andre. Sigurd Fjellhaug var en av dem som leide jord rundt 1950. Dette var før grensen ble regulert. Sigurd ble alvorlig syk og klarte ikke innhøstingsarbeidet. Det ble organisert dugnad for å hjelpe til, og jeg husker at jeg var med far og var forundret over alle folka som drev på.
Et resultat av jordskiftesaken ble at Klokkengarden fikk doblet dette jordet ved Kirkenær, på Prestegardens bekostning. Vi ble etter hvert kjent med at Hagen hadde fått overta dette jordstykket fra Vardal kommune. Begrunnelsen må ha vært at det skulle være en kompensasjon for at inntektene fra garden falt bort.
Grensen mot Nerjordet fulgte en liten bekk nedover mot Lille-Enget. Som ellers langs grenser og bekkervar det rik kantvegetasjon her. Bekken ble lagt i rør da jordskiftet ble gjennomført. Grensen som ble trukket som en rett strek mellom Prestegarden og gardene Haug og Klokkergarden gikk helt fra Hørstadjordet til Grytbakka. Etter vanlig skikk ble det satt opp skigardgjerde i denne grensen, noe gardene skulle utføre med hver sin halvpart. For gjerdet mot Klokkergarden ble det imidlertid ikke slik. Fra Prestegardens side ble det gjerdet men ikke fra Klokkergardens. Resultatet ble at det nedenfor Kirkenær sto et gjerde nærmest formålsløst midt borte på jordet, mens det manglet en bit mot Grytbakka. Forklaringen på dette er at Torgeir Hagen, som bruker av Klokkergaren, motsatte seg å sette opp gjerde. Han hadde ikke dyr og hadde ingen interesse av det. Klokkergarden hadde en eier som ikke brydde seg, og kostnaden ville ha falt på Hagen. Det kom aldri opp noen skigard på dette stykket. Den som ble satt opp i 1952 sto der til den råtnet. Behovet for gjerde mellom gardene var ikke lenger til stede, og noe nytt ble aldri satt opp igjen.
Resultatet av jordskiftet var at arronderingen av jordene på Haug og i Prestegarden ble mye bedre. Jordene ovafor presten fikk kontakt og kjøring til og fra Hørstadjordet ble mye lettere. Haug ble kvitt det unyttbare Lille-Enget og fikk produktiv jord tilbake. Den gamle grensen mellom Klokkerjordet og Prestegardsjordet ble dyrket opp slik et det ble ett stykke. Far forpaktet etter hvert dette jordet av Torgeir Hagen siden det lå naturlig inntil jordet i Prestegarden.