Oversikten over hus på garden i 1750 inneholder et lysthus. Sogneprest Niels Gladtvedt skriver at han i 1759 «har fulllfærdiget et nyt lysthus». Om dette kan være det samme huset vites ikke. Selv om huset var borte for lenge siden var tomta desto lettere å finne. Midt mellom bekken og låven ligger et lite platå på yttersiden av den gamle vegen. Det er lett å se at denne haugen med bratte kanter og plan topp er kunstig bygd. Platået er omkranset av høye trær, som en gang formodentlig bare skulle vokse til moderat høyde. Her lå da lysthuset som antakeligvis bare presten disponerte. Beliggenheten inntil vegen var gunstig, for da var det lett å holde oversikt over trafikken. Utformingen var nok slik at den understreket for vegfarende at de var kommet til prestegjeldets viktigste embetsgard.
Dette området tilhørte ikke mine viktigste arenaer, så her fikk Bjørg og Marie råde grunnen uforstyrret. De inviterte med seg gjester, og koste seg med medbrakt servering og blomsterplukking..